Da sich keiner bei mir gemeldet hat habe ich die Sachen kurzer Hand auf ebay rein gestellt.
ebay Link
Wenn ihr euch jetzt fragt warum ich die alle Verkaufen will. Nun ich habe fest gestellt das ich die letzten Wochen und Monate nur auf Masse Gekauft habe. Und das ist falsch. Statt auf Masse zu Kaufen will ich mich jetzt eher darauf Konzentrieren auf Klasse zu Kaufen. Den was bringt es mir wenn ich einen Haufen neue Manga haben die mir aber nur halb so viel Spaß machen wie ein neuer Band von Serien die ich bereits kenne und mag. Ich muss halt nicht jeden Manga kennen. Und ich muss noch lange nicht jeden Manga haben. Das gleiche gilt auch für Anime.
Deswegen werde ich nächsten Sonntag auch ein paar Manga bei ebay rein stellen.
Está no ar o…Mais uma Edição doooooooooooooooo… AnimeDestak
_o\ /o_ —> \o\ /o/ —> /o/ \o\ —> /o_ _o\ —>
OMG!, só duas pessoas na platéia >.<…bom.. duas ou uma o.o…
Platéia assistiu DBZ antes de vir ver o blog ‘-’
———-
Deixando os Bonequinhos feitos com Barrinhas e Ós…
O Anime Desta semana, é um Anime um Pouquinho desconhecido ;D Mais muito bom VI Amei e aprovei…… *Pausa dramática para revelar que o Nome do anime só vai estár depois do Ler mais, e novamente vc perdeu tempo lendo essa msg em laranja idiota…* …
em Ler Mais e veja o restante da coluna !! Se Não Clickar, você será Amaldiçoado, e sua internet irá cair durante seu proximo donwload quando ele atingir os 99% ‘-’
Muahahahahahaaha
Darker Than Black
Para fugir um pouco dos animes “bonitinhos” que postei até agora, um pouco de Ação
Darker than black, com seu enredo cativante, personagens ùnicos, e cenários sombrios com certeza agradou Muitos Otakus XD, detalhe Segunda temporada ta pra sair esse ano avisarei no blog quando sair, estou aguardando a tempos ^^
Vale a pena assistir !! garanto
Informações Sobre este Anime…
Ano de Exibição: 2007
Sinopse:
Um território anormal e estranho, conhecido por Hell’s Gate (Portão do Inferno), apareceu em Tokyo e alterou o céu. Simultaneamente apareceram pessoas possuidoras de habilidades especiais. Os corpos celestiais desapareceram e foram substituidos por estrelas falsas que correspodem àqueles com poderes especiais. No entanto ganhar esses poderes especiais tem um custo: a perda das emoções humanas e da empatia. São indivíduos capazes de matar a sangue frio, conhecidos como Contratantes e são mantidos em segredo da população. As várias nações mundiais usam os Contratantes como espiões e agentes, muitas vezes resultando em batalhas violentas por informação.
Bom, contratantes, err tem uma outra palavra pra isso “mutantes” é bem parecido já que são “humanos” com poderes. Assim como X-man, e Heroes, tem aquele lance de Descriminação dos normais com relação aos contratantes. Diferente dos “mutantes” os contratantes tem que Pagar um Preço para usar seus podemores, como por exemplo o personagem que aparece no começo do anime pode Anular a gravidade, más como preço de seu contrato deve quebrar os propios Dedos das mãos…
Produtores: Aniplex,BONES
Numero de episodios: 25+1 *especial* **ta pra sair a segunda temporada no fim do ano*
This episode begins with Oogami having her animal followers begin a direct assault on Midori and Ran, and while Ran just stands there Midori throws up a barrier blocking the attacks. After Oogami realizes her animals won’t breach the barrier she turns around and summons a black hole like object saying that it’s time to cleanse the planet. Oogami also says that even if she didn’t choose direct involvement, humans would most likely destroy themselves.
After a few minutes, Ran tries to talk with Oogami telling her that these animal were human once, and where her friends, what did they do to deserve this fate. Oogami again sends a wave of animals to attack the girl, and again Midori blocks the attacks. Midori tells Ran to help her fight but Ran grabs Midori and tells her to stop, causing Midori’s barrier to drop, and Ran and Midori are slightly injured. Midori tells Ran to fight, fight or die, Ran says no, if they hurt the animals they’d be no different than them.
Midori starts to argue with Momoko, and while they’re arguing one of the animals goes to attack them. Ran pushes them out of the way at the last moment, taking the blow herself, and when Midori comes back to herself she finds that she and Momoko were transported to a future where all the humans are gone. Momoko tells Midori that this is paradise, and Midori says how so. Back with Ran and Oogami, the animals continue to attack Ran and she doesn’t fight back, Oogami asks Ran why she doesn’t fight back. All Ran says to Oogami is to return Midori, Momoko, and the rest of her friends.
Back with Midori and Momoko, they get in a debate about the destructive nature of humans, and Momoko tells Midori that she thought they would at least be able to get along since they’re both monsters. Midori tells Momoko that once she thought that way, but she’s no longer lonely and she has people who care for her, she calls Momoko a lonely person. Momoko gets angry and sort of merges her mind with Midori’s mind, and we see Momoko meet her grandmother, Tome-san, who turns out to be the old lady that Midori met in episode 21. We see Tome-san asks Momoko to forgive her for saying such horrible things to her, Momoko says it’s too late, but when Tome-san hugs Momoko and says she so sorry, Momoko breaks down in her grandmother’s arms. As Midori and Momoko separate they’re swept under water by a giant wave, and Midori calls out to Ran.
Back with Ran and Oogami, Ran hears Midori’s call and begins to pull herself off the ground. Oogami questions Ran on why she has power but refuses to use it? Oogami tells Ran that her powers are special, you could create something new, or do you want destruction? Ran tells Oogami that she’s never once thought about destroying something.
Back in the real world, Rui makes his way to the tree in the school courtyard, he can’t find Ran and asks her to forgive him because he couldn’t protect her, soon Ran’s cats make their way to Rui. Back with Oogami, Ran asks Oogami if it’s alright if she says she can say that she understands her pain and the pain and suffering of the animals. Ran tells Oogami that she loves animals, and she loves plants & nature, she wants to protect them; no, she wants to live together with them and she’ll use her powers for that goal. Oogami says it’s too late for that.
Oogami sends the animals to attack Ran and suddenly Midori appears next to Ran. The animals attack them but the girls do nothing to stop them, and they tell the animals to vent their anger and hatred to them. Ran and Midori tell each other that they’ll believe in humans to the end, and soon the animals start to transform back to their human forms. After all the animals are back to their human forms Oogami says she doesn’t what happened. Just then, a tree sprouts from the ground near Ran, and when it reaches full size Rui emerges from it with Ran’s cats. When Rui and Ran reach each other it seems that Rui is about to tell Ran that he loves her but Midori steps in between them pulling a classic cock confession block.
Soon, all sorts of plants and trees start to bloom and we hear a voice telling the great mother that they’ve come to get her, it’s not time for them to reawaken yet, and to believe in humans. Just as Oogami tells Ran that she’ll believe in humans, a blinding light carries Oogami away and then Ran, Midori, and Rui awaken at dawn under the school tree with Rin rushing to meet them.
Flash forward, and a new school year has begun, Ran is depressed because Rui and her other friends are now in different class but Midori tells her to cheer up because she’s here. Well, we see that everything is going great; Ran and Rui are getting along fine, Midori is still crushing on and flirting with Rin, Momoko and her grandmother are getting along fine, and everyone hangs out at Ran’s lively house. Oh, we also see that Ran is still hearing voices that lead her and Midori on new adventures.
Well, with this episode we’ve come to the conclusion of a highly enjoyable adventure series geared towards a younger viewing audience. What I mean by when I say that this series is geared towards a younger audience is not that older viewers won’t enjoy this series but that there’s nothing objectionable in its content of viewers of all age groups. The basic premise of the entire series can be summed up as two junior high school girls with telepathic power receive a call to adventure and have to solve supernatural mysteries, and going along of the ride is one boyfriend and one older brother.
What I found so enjoyable in this series is how it differed from many current anime series. First of all, Ran, the main character, gets along with her family really well, in fact, she has two parents and a brother, what the hell are they trying to here I thought that most anime families are highly dysfunctional; missing or dead parents, kids hating their parents, older brother/younger sister complexes. Secondly, almost everyone acts accordingly with their real ages: Ran, Rui, and Midori act like the young teenagers that they are and not like mini adults; Ran’s older brother Rin actually acts like an older brother, no younger sister complex here, nor does he fawn over or develop a loli complex over Midori’s attempts at flirting; Ran’s parents actually act like normal parents, they’re not stupid and act more like children than the children do, they’re caring and kind and maintain proper ordered household.
If you enjoy watching a good adventure story where most of the large issues can be solved and fixed with a “love conquers all” and a “can’t we all just get along” type solution then this is the anime of you, but if you expect a storyline line with a little more meat to it than you better leave this one alone.
Greit. Jeg er ikke rett person å spørre, for til den grad jeg noensinne hadde en bittersøt første kjærlighet, så var det Gravitation. Bittersøt fordi tidens gang ville det sånn at jeg oppdaga serien først etter at den for lengst var ferdig, bittersøt fordi den får så vanvittig mye tyn for ting den ikke gjør, bittersøt fordi den faktisk fortjener tyn for ting som blir glatt oversett. Bittersøt fordi folk som tilstår å like Gravitation vanligvis er fjorten år gamle og nyfrelste hedninger som trudde at Naruto liksom var den riktig store kunsten når det kom til mannlig kjærlighet.
Jada, du har hørt om Gravitation. Du har enten hørt veldig fine ting, eller veldig stygge ting, og det er 98% sikkert at det du har hørt er riv ruskende galt. Dette er historien om en tegneserie som mye mulig var ganske så revolusjonær i sin tid og sin sjanger, og var revolusjonær nok til å være talspersonen for mesteparten av det vestlige publikumet. Den har vært elsket, den har vært hatet, den er overhodet ikke verdt noen gjeve priser men fortjener all kred den kan få.
Dette er historien om Gravitation, en fantastisk, rørende, rølpete, dritdårlig og ikke minst hylende morsom tegneserie som kanskje aldri skulle vært utgitt, men fortjener å bli lest av fleire enn de som liker BL.
Med det overstått, en kort oppsummering av seriens handling: Shuichi Shindou er en musiker av det slaget som strøk alle fag på videregående. Han har et band, han skal bli stor, men før det, så må han få seg platekontrakt (hvis det er banddrama du vil ha, les Nana). Men før han kommer dithet, så snubler han over en høy, blond og rappkjefta fremmed som erklærer at Shuichi virkelig ikke kan skrive sangtekster. Shuichi tar seg nær, og setter det for seg at han skal få den ukjente fornærmeren til å ete hatten sin. Lang historie kort: Vår høye, blonde og forøvrig ganske pottesure venn er den unge og berømte forfatteren Eiri Yuki, tilfeldigvis svigerbror til et av barndomsidolene til Shuichi som nå eier et plateselskap. Shuichi skjønner etter hvert at han er forelska i Yuki, og Yuki – all klaging til tross – gidder liksom aldri å bli kvitt han. Og da… er vi vel sånn omtrent halvveis i bok to av i alt tolv. Det tar av derfra. Så til de grader.
Gravitation er ikke en romanse. Hvis det er rødmende, stammende kjærlighetserklæringer du vil ha, så stikk over til Kare Kano. Hvis det er gutteklining, gakk hen til ebay og kjøp doujinshi, og hvis du nå absolutt må ha det i tjukke bøker, så betal penger for FAKE men ikke si at jeg ikke advarte deg. Gravitation er en komedie. En syk komedie. En komedie hvor, på et tidspunkt, vår helt blir jaga rundt i New York By av en jævla pandamecha. Det er et av de verre tilfellene, og vanligvis er det meir lavmælt – humoren ligger for det meste i at verken Shuichi eller mesteparten av folkene rundt han har noe større overskudd av sunt folkevett. Mange snåle ting skjer i livet til Shuichi, og mens alle de snåle tingene skjer, så er det to ting som konstant ligger i bakgrunnen:
Yuki, som man aldri heilt forstår seg på og som så desidert ikke er den Shuichi først trur – og Ryuichi Sakuma, det største idolet Shuichi noensinne hadde, og som gjør comeback når karrieren til Shuichi og bandet hans skyter fart. Og med disse to elementene på plass, så har Gravitation plass til noen saftige stykker drama innimellom slagene. Gravitation har en historie, og det er ikke bare historien om hvorvidt Shuichi og Yuki kan leve lykkelige alle sine dager, eller historien om hvorvidt Shuichi kan toppe listeplasseringene til Ryuichi: det er jo – som sånne historier alltid er – egentlig historien om hvorvidt Shuichi kan bli voksen nok til å vite hva som er viktigst for han, og hvor mye han vil ofre for å få det.
Og dermed har vi kommet fram til grunnen til at Gravitation egentlig ikke fortjener pengene du betaler for den: det er egentlig en forferdelig dårlig tegneserie. Maki Murakami er ikke særlig flink til å tegne. Ikke er hun noe bemerkelsesverdig talent på å tegne serier heller. Hun har jo et for så vidt godt grep på figurene, men det betyr ikke at hun har et godt grep på historien. Hun har åpent sagt at hun ikke hadde planlagt noen slutt mens hun tegna, og gud hjelpe meg, det synes. Serien har en rød tråd, men den forsvinner i bok nummer seks og dukker bare så vidt opp igjen i bok nummer elleve. Og på det tidspunkt har tegnestilen hennes forandra seg så kraftig at du neppe ville ha trudd at det var samme serien som den i bok nummer to.
Men Murakami har altså et talent her i verden: alle feil og mangle på tross, Gravitation er MORSOM. Like morsom som den ellers er dårlig, så det går egentlig opp i opp. Og det er nettopp dette som gjør serien til en aldri så liten student på barrikadene: meg bekjent var Maki Murakami den første – og for alt jeg veit, fortsatt den eineste – som laga en Boys Love-serie som var fullstendig tøvete. Hun tegner ikke “bishies“, stilen er markant annerledes enn den blomstrete shoujo-looken som jeg har forstått at de fleste BL-serier la seg etter. Rett nok har Gravitation noe grining over tapt kjærlighet og voldtekt og foreldre som bare ikke forstår seg, men det kommer ikke fra de hold man forventer seg at de skal komme – og uansett, så er det ikke det serien handler om. Rett nok følger Gravitation idealet om en liten, naiv sprett som tar lett til tårene og en høy, stoisk mann som er altfor voksen til sånt – men den snur det på hodet, og en god del av poenget til serien er at SHUICHI er den som redder YUKI. For det er ikke noen seksuelt forvirra skolegutt det er snakk om her: Shuichi Shindou har ambisjoner og tæl så det holder, og en livsfilosofi som plasserer han trygt sammen med den typen helt vi vanligvis finner i shounen-sjangeren.
Og konklusjonen? Den får du trekke sjøl. Jeg blei jo, som nevnt, kjent med serien når jeg var ung og naiv, og har aldri heilt kommet over det. Jeg syns stadig den er verdt å lese på nytt, samme hvor tynn og teit historien er, og hvor dårlig Murakami er til å tegne hender.
Over til den faktiske grunnen til at Gravitation var revolusjonær: det var den første BL-serien som blei sendt på tv. Tretten episoder, følger mangaen til bok nr. 6 og finner en heilt anna slutt. Liker vi det? Ja og nei.
Ja: til forskjell fra Murakami, så kunne folka bak tv-serien skrive skikkelige historier. Gravitation følger faktisk en skikkelig historie her, med tilhørende spenningskurve og tematisk sammenheng og sånn.
Nei: som det nesten alltid går når man overfører en historie til et annet medium, så går noe tapt på veien. I tilfellet Gravitation, så er det mye av finurlighetene til figurene, og med det, så forsvinner mye av humoren (og dramaet) som gjør mangaen spesiell. Den erstattes av meir slapstick og sånn i tv-versjonen, men det blir ikke det samme. Shuichi blir meire masete, Yuki, som faktisk er en av de beste delene av tegneserien, blir veldig mye kjedeligere, og sånn går det med alle de andre figurene. Og håret til Shuichi er rosa. Rosa. Animasjonen er så som så (men med tanke på at dette var en lavbudsjettsgreie, antakeligvis imponerende), mye flinke folk bak stemmene (Tomokazu Seki og Kazuhiko Inoue er jo ikke akkurat ukjente), den engelske dubbinga er fæl, den tyske er faktisk slett ikke så verst. Til tysk animedubbing å være, vel å merke.
Oppsummert: jeg foretrekker papirversjonen. Og ikke la deg skremme (evt. lokke) av at herregud, det er to gutter som er sammen: Gravitation handler ikke om homoromantikk. Ikke egentlig. Det er bare en bonus.
Hatsukoi Limited, serie Destacada, de de reciente lanzamiento en DVD y BLue Ray, traía pequeños y especiales “caramelos” que con gusto Tekeremata! te trae para tu deleite…xD
Andou Soako, compañera de clases de nuestras queridas chicas, se caracteriza por ser muy despistada, bastante torpe, pero adorable…
Un dia sale atrasada a la escuela y olvida ponerse algo demasiado importante para cualquier chica…su ropa interior!!! xD
Vivirá entonces situaciones bastante “especiales” pasando todo un día en la escuela sin nada debajo…
Las dos primeras partes (de 5 minutos aprox. cada uno) de esta simpática y bastante Ecchi historia que no fue transmitida por TV, llegan aquí en exclusiva, en español y con la mejor calidad…
¿Me descubrirán?
Siempre con buenos regalos, solo aquí, en Tekeremata! xD
¿Por qué llegaba siempre atrasada?…xD
Descarga Directa
Versión Exclusiva de Tekeremata!
Editada y Traducida por Raigomaru
Releases Semi-Pro basadas en la versión de Yurisan Fansub
Para quem é fã do anime Cavaleiros do Zodiaco, tenho uma ótima notícia. Quem lembra do mestre ancião comentando com Shiryu sobre a ultima guerra santa, que sobrevive ele e o Shion ? Pois é, Teshirogi, sucessor de Masami Kurumada autor original dos cavaleiros, está trazendo para as telinhas o mangá da guerra santa que aconteceu a 243 Anos antes do inicio da saga com a Guerra Galática. No momento essa saga se encontra em mangá, o qual eu estou acompanhando, e posso dizer com firmeza que essa saga é a melhor de todas.
Por ser a 243 Anos atrás, não espere encontrar Seiya, Shiryu, Shun, Hyoga e o Ikki, muito menos todos os outros pesonagens, dos Cavaleiros de Ouro conhecido apenas Dohko está vivo, caso estranhem lembrem que Athena ensinou ao Mestre ancião a técnica que reduz os batimentos cardíacos,as batidas que o ser humano tem em um dia, o mestre ancião bate em um ano algo assim, por isso que ele aparece nas 2 sagas
Os Cavaleiros de Ouro “Novos” possuem características dos cavaleiros que conhecemos, as batalhas estão bem mais interessantes e marcantes. A Saga também explica ações que aconteceram na Guerra Santa atual.
Em fim, pra quem é fã, recomendo a aventura, se pelo mangá ja está muito bom, imagina animado, só espero que a censura não pegue no pé como fizeram na Guerra Santa atual.
Salah satu anime yang diangkat dari manga karya mangaka Mizuki Kawashita. Manga ini diserialkan pada Weekly Shonen Jump dari Oktober 2007 hingga Mei 2008.
Anime ini bergenre comedy, romance, yang mengangkat kisah cinta pertama para high dan middle schollers. Anime ini cukup unik, karena menceritakan beberapa kisah cinta secara sekaligus, selain itu memiliki tokoh yang sangat banyak.
Namun dari begitu banyak tokoh dan kisah cinta-nya yang yang beragam ada beberapa yang menjadi kisah utamanya, yaitu:
Kisah cinta antara Arihara Ayumi dan Zaitsu Misao. Kisahnya yang mirip beauty and the beast yang di anime kan. Misao yang memiliki tampang super sangar dan terkenal tukang berkelahi jatuh cinta kepada Ayumi yang kawaii. Secara otomatis Ayumi pun ketakutan saat Misao “menembak”-nya dan selalu menghindari Misao tanpa pernah memberikan jawaban , namun Misao selalu setia menantikan jawaban dan menjaga Ayumi-chan dari kejauhan (walaupun jadi mirip Stalker).
Kisah cinta lainnya adalah antara Enomoto Kei yang selalu mencari cowok berdasarkan tampang yang jatuh cinta kepada Kusuda Etsu yang terkenal sebagai badut kelas, dengan tampang biasa-biasa saja bahkan tergolong jelek dan menggemari hal-hal yang berbau hentai. Bisa ditebak bagaimana akhir ceritanya , namun jalan yang dilalu tidak biasa dan bisa menjadi suatu yang fresh dan enjoyable.
Kisah-kisah lain yang menjadi pendukungnya tergolong sederhana dan banyak dijumpai di m
No es que nos haya entrado una gaviota en la boca, sino que éste es el título de la serie de anime y del comic original de Bobobo.
La mayoría conocéis esta serie tan divertida por su retransmisión en la televisión. Lo cierto es que a primera vista no parece más que una chorrada de serie, pero sólo hace falta seguirla un poco para darnos cuenta de que es una de las más divertidas que hay en nuestros días. La razón principal de que estos personajes estén tan y tan majaretas no es otra que necesitan hacer el idiota para poder vivir. !Si! nada menos que se mueren si dejan de hacer el tonto, con eso ya os decimos todo.
Podéis estar seguros que si aún no la habéis visto, os enganchará y os hará reír como nunca. WAKA SABAIBAA!
On Monday, the official blog for the Usaru-san mascot character posted an image of a store display that indicates that an anime adapatation is in the works. According to the image, AKB48 female idol group members Sayaka Nakaya and Amina Satō will voice characters in the anime. In the original story, an ordinary male rabbit (usagi) can transform into Usaru-san by wearing a monkey (saru)costume (mon-kī-gurumi) and eating bananas. The charater was created by Tomoka Tamiya for Media Factory.
The Moon Phase website notes that the Kids Club schedule for October on the KIDS STATIONtelevision channel lists an Usaru-san program which will premiere with two episodes on Saturday, October 3 at 1:53 p.m.
New to the Oricon charts this week is a new song by Garnet Crow entitled Hana Wa Saite Tada.
Garnet Crow has been around a while (since 1999) under Giza Studio and I just love the lead singer’s voice (Nakamura Yuri). They have released songs that have appeared in Detective Conan, Project Arms and Golgo 13.
Take a listen and see the PV for Hana Wa Saite Tada below.
I’ll keep this review short, since Spiral is that particularly pernicious kind of bad: the kind of bad that doesn’t distinguish itself at all. Spiral is supposed to be a mystery series. The first oh, five or so episodes have short episodic mysteries. They’re not particularly great, but they’re still mysteries nonetheless so there’s a sense of enjoyment when they’re solved. That is also apparently where the anime diverges from the manga. At this point, it just throws stuff at the wall and doesn’t try to make any sense. Not in the way that say, Lost doesn’t try to make any sense. Rather, it doesn’t even invite you to even delude yourself that any of this matters in some way, making the entire experience utterly forgetful.
uho! ii otoko!
Would I watch it even if I weren’t forced? Just watch Higurashi if you want some murder mysteries.
